4. Redigere nettsteder ved bruk av standardiserte oppmerkingsspråk
- Basisbok IT-1, kapittel 15 side 134 - 136
Følgende elever arbeider med dette kompetansemålet: Noura, Mariam
Markeringsspråk
HTML og XHTML
Her skal vi se litt nærmere på markeringsspråket HTML. I HTML angis
strukturen i dokumentet ved hjelp av koder eller tagger. Ulike tagger
omslutter innholdet i dokumentet og viser eksempelvis hvilke tekster som
er overskrifter og hvilke tekster som er hyperlenker.
De taggene som anbefales brukt av standardiseringsorganisasjonen W3C,
kalles en HTML-standard. I det viste eksempelet på neste side omslutter
taggen <h1> og </h1> den teksten som skal være overskrift på siden.
Starttaggen <h1> forteller at teksten skal vises som en oversikrift (stor
skrifttype), stopptaggen </h1> forteller at overskriften er slutt. De fleste
tagger har en starttagg og en stopptagg.
Noen tagger har et tillegg som beskriver egenskaper ved taggen. Dette
kalles attributter. I eksemplet på neste side ser du at body-taggen har
attributten bgcolor som angir bakgrunnsfargen på siden. Attributten
følges av en verdi som angir at bakgrunnsfargen på akkurat denne
siden skal være grå. Det er nettleserprogrammet som tolker
de ulike taggene og avgjør hvordan siden blir vist fram
på skjermen. I praksis vil likevel ikke en kode som
<h1> tolkes så veldig forskjellig fra nettleser til
nettleser.
Hovedstrukturen i et HTML-dokument består av tre beholdere. <html>
og </html> er hovedbeholderen. I denne hovedbeholderen finner
du head-beholderen og body-beholderen. Taggene i headbeholderen er ikke synlige i nettleservinduet,
med unntak av taggen <title></title> som
angir det som skal stå i tittellinja på
nettleseren. De øvrige taggene retter seg
mot søkemotorer.
<body> og </body> omslutter
de taggene som er synlige i
nettleservinduet og det er slike
tagger det er flest av.
XML
Ulike programmer og maskinplattformer trenger å utveksle informasjon på
en smidig og enkel måte, uten at man må gjøre store tilpasninger på filene.
XML ble opprinnelig utviklet for å utveksle data via verdensveven. I dag er
det blitt en akseptert standard for utveksling av data mellom datasystemer.
Måten XML-filene er lagret på, gjør dem egnet til å være et format for
datautveksling.
XML er et markeringsspråk som beskriver informasjon uten å ta med
hvordan denne informasjonen skal vises fram.
XML-dokumenter er tekstfiler som lagres med filtypen .xml. Formatet
egner seg til å behandle og presentere datamengder med systematisk
informasjon. En boksamling vil egne seg for en slik beskrivelse.
Eksempelvis er hver bok skrevet av en forfatter, utgitt på et forlag og har
en tittel.
For at innholdet i et XML-dokument skal vises fram, må det i tillegg
benyttes et stilark. XML Style Sheets Language eller XSL er stilark
tilknyttet XML-dokumenter. Men i eksemplet her er det for enkelhets
skyld benyttet et stilark av typen CSS.
