HVA ER DIGITALT?

I dagens samfunn er bruken av digitale systemer stor. Kameraet, TV-en, lyden, telefonen og arkivet er alle digitale.

At noe er digitalt betyr at det jobber med tall i faste trinn. Det kan for eksempel arbeide med tallene 1,2,3,4 også videre, men ikke ha noen verdier som ligger mellom disse tallene.
Det motsatte av digitalt, er analogt. Et analogt system jobber med kontinuerlig variable verdier.

Digitalt	Analogt
Speedometer med tall	Speedometer med viser
Klokke med tall	Klokke med visere
CD-Walkman eller Mp3-spiller	Walkman med kassett
Tekstbehandling på PC	Skrivemaskin

Binære tall
Et digitalt system jobber med binære tall, også kalt totallsystemet. Her benyttes kun tallene 0 og 1. For å representere mer omfattende verdier settes 0 og 1 etter hverandre i bestemte rekkefølger. På en PC skjer alt med binære tall. Binære tall gjør det enkelt å lage kretser som kan regne, flytte og lagre tall, som i og for seg er alt en datamaskin gjør.
—

Hvorfor digitalt utstyr?

Lage avanserte systemer
Lage programmerbare systemer
Høy kvalitet (for. eks på lyd)
Kopiering mellom enheter (for. eks bilder og lyd)
Dokumenter etc. krever mindre lagringsplass
Mulighet for å legge til tilleggsinformasjon
Rask tilgang

ULEMPER MED DIGITALT UTSTYR

Overgangen til digitale systemer har gitt mange viktige fordeler, men har også ført med seg noen ulemper. For eksempel kan man oppleve feil på programvaren, risikioen for tap av data er alltid til stede og i blant møter man digital informasjon som ikke kan leses i systemet ditt.

Programvarefeil
Når vi opplever at systemet stopper helt eller henger seg opp skyldes dette ofte feil i programvaren. I dag er de fleste digitale systemer styrt av programvare. Som regel kan problemet løses ved å starte opp systemet på nytt, for eksempel ved feil i programvaren i en PC. Feil i programvaren kan også forekomme på andre systemer, som et digitalt kamera eller en digital TV-mottaker. Dersom det er feil på et analogt system må som regel hele apparatet til service, om ikke det er helt ødelagt, men ved et digitalt system kan brukeren selv ofte bare installere en oppdatert programvare for å løse systemet.

Tap av data
Konsekvensene kan bli store når vi samler store mengder informasjon i ett system. Mange har opplevd at systemet svikter og derfor har mistet all musikken på iPoden eller alle bilder og dokumenter på pc’ens harddisk. Når systemet har sviktet er det som regel for sent, og man har mistet alt. For å forhindre tap av all data, er det viktig å ta ekstrakopier. Dette kan gjøres ved å lagre data på en ekstern harddisk eller bruke et system som Dropbox som er en lagringstjeneste på nett.

Kopibeskyttelse
I dag kan vi enkelt ta kopier av digital film, bilder og musikk uten tap av kvalitet. Dette er en fordel for oss som forbrukere, men kan skape problemer for produsenten. Derfor er det ikke alt man kan ta ekstrakopier av i dag. Kopieringen fører til at film- og plateselskaper selger mindre av sine produkter. Derfor er det innført kopibeskyttelse av film og musikk for å forhindre at ulovlige gratiskopier florerer på internett. Dette har vist seg å være en nærmest umulig oppgave.

Kompatibilitet
Fordi forskjellige systemer har forskjellig programvare kan det skape problemer når vi flytter informasjon fra et system til et annet, for eksempel nå vi flytter en fil fra mellom to PC’er. Da kan det forekomme at filen ikke kan åpnes på den andre PC-en fordi den ikke har den nødvendige programvaren. Det kan også være vanskelig å åpne informasjon som er lagret i utdaterte former, for eksempel diskettene som var vanlige på 80-tallet. Da er det ikke bare vanskelig å finne en datamaskin med diskettstasjon, man må også ha en programvare som kan lese formatet på dataene.
.

DIGITALE BEGREPER

Bit og byte
En bit tilsvarer ett binært tall, altså 0 eller 1. Vanligvis grupperes en bit i grupper på åtte, som tilsvarer en byte. En byte kan være for eksempel være et tegn, som en bokstav, eller et tall mellom 0 og 254. Forkortelsene for bit og byte er henholdsvis b og B. Det er derfor viktig å kunne forskjell på disse. En MB er altså en megabyte (en million byte). Om MP3-spiller har plass til 10 GB, vil dette altså si ti milliarder byte. Bit brukes som en betegnelse på hastighet. Har vi en internettlinje på 2 Mb betyr det at linja kan overføre to millioner bit per sekund. Betegnelsen bps eller bit/s brukes også. Vi kan lett regne om til byte per sekund ved å dele på åtte. Vi får altså 0,25 MB eller 250 KB per sekund.

Komprimering
Komprimering brukes når man skal redusere datamengden. Et godt eksempel på dette er når man overfører sanger fra PC-en til MP3. Har man en sang på ca 44 MB, kan den komprimeres til 4-6 MB på MP3-en. Det finnes to hovedtyper som brukes når det gjelder komprimering:

Tapsfri komprimering kan gjenskape originalen feilfritt. ZIP er et eksempel på dette og brukes på PC-er for å redusere datamengden.

Komprimering med tap av informasjon fjerner, som navnet tilsier, noe av informasjonen når den komprimeres. Vanligvis er dette informasjon vi ellers ikke ville lagt merke til uansett. Bilde, video og lyd komprimeres ofte på denne måten.

Oppløsning
Begrepet oppløsning brukes om video, bilder, TV-er, skjermer og skrivere. Oppløsningen forteller hvor mange punkter bildet er oppbygget av. At en 20 tommer skjerm har en oppløsning på 1600x1200, vil si at bildet er oppbygget av 1600 punkter horisontalt og 1200 punkter vertikalt. Vanligvis brukes tre byte for en farge, med en byte for hver grunnfarge. Grunnfargene er rød, grønn og blå, og derfor kalles denne måten å representere farger på for RGB. Fargedybden er da på 24 bit (3*8=24). Om bildet har for stor oppløsning, må bildet skaleres om. Dette skjer ofte automatisk.